Kunnskapsdepartementet har sin årlige kampanje for å rekruttere til utdannelse som pedagog i disse dager. 

Og kommunikasjonen er utrolig godt løst av TRY, emosjonelt, To The Point og realistisk beskrevet.

http://www.youtube.com/watch?v=t-sgx5lY7RM&sns=fb

Jeg blir både rørt, glad og ikke minst stolt.
Stolt over å selv ha et utgangspunkt som pedagog, over å ha startet min yrkesvei som førskolelærer.

Det viktigste jeg har lært gjennom 24 års yrkesliv lærte jeg i barnehagen.
Om å sette mennesker i fokus, om hva som skaper motivasjon og lyst, om hva som kan inspirerer og om hvordan vi mennesker er skrudd sammen forskjellig og allikevel, heldigvis, trigges mye av de samme mekanismene.

Som 23 årig nyutdannet førskolelærer startet jeg arbeidslivet på Grønland barnehage.
Norges nest eldste med sine 173 år i dag.
Som 23 åring fikk jeg ansvar for en personalgruppe, 18 viltre unger i alderen 3 – 6 år og en haug av foreldre.
Unger og foreldre som var en herlig blanding fra Pakistan, Chile, Etiopia med sine utfordringer, styrker og ikke minst forventninger.
Til landet, til myndigheter og til oss.

Meg.

Det var en bratt læringskurve.

Learning by doing ble mitt mantra. Lytt og lær. Ingen spørsmål er dumme.
Den som gir seg eller gir opp er en dritt. Vondt skal vondt fordrive.
Spør, - det verste du kan få er nei. Det du ikke dør av gjør deg sterkere.

Den som har lest noe av det jeg har skrevet tidligere vil kjenne det igjen J

Som en livsfilosofi og et livsmotto.

Etter to år på Grønland hadde jeg lært og gjort utrolig mye.

Jeg hadde etablert mødre gruppe på tvers av bakgrunn fordi mange syntes det var vanskelig å være mor og kvinne i Norge og trengte et sted å tørre å si det høyt. Å tørre å vise usikkerhet.
Å rett og slett tørre å vise hvem de var.
Bak identiteten av klær som jo gjør at det er lett å tro at alle er like.

Jeg hadde et tett samarbeid med en fysioterapeut som hjalp oss å leke og være fysiske sammen med barna i trygge rammer. Trygghet for foreldene mest, som var opptatt av respekt for voksne på en måte som ikke ga det rommet for lek som barn trenger. Derfor ble det viktig å bruke en autoritet til å trygge de på at lek, bevegelse, tull og ikke minst latter ikke er farlig eller gir manglende respekt.
For voksne og hverandre.

Jeg ansatte en spansktalende morsmålstrener som skulle bidra til å få de sterke, standhaftige og viljebestemte Chilenske foreldre til å forstå betydningen av å bli integrert i det norske samfunnet. Om ikke for de selv så i alle fall for barna.

Jeg hadde tett samarbeid med barnevernet, var vitne i rettsaker, bidro til at noen barn fikk nye muligheter og var selv tilsynsfører i fosterhjem for en fin fyr på fire år som fikk et bedre liv med nye voksne som omsorgspersoner i hverdagen.

Jeg lærte at mennesker trenger trygghet, forutsigbarhet, ros, applaus, oppmuntring, hverandre og ikke minst takhøyde og varme hjerter for å blomstre og utvikle seg. At folk er folk.

Jeg lærte at det er viktig å være en god rollemodell, at en pekefinger ut er tre pekefingre inn, at på seg selv kjenner man andre, at belønning kan være så mye mer enn materielle ting.
Det kan rett og slett være å få lov til å være en del av, ha muligheten til å bidra og ha rom for å påvirke.

Jeg lærte at vi må sette mennesker i sentrum og bruke et klokt hode, et varmt hjerte og en sterk navigerende mage for å få gode ting til å skje.
Få mennesker til å bevege seg og utvikle seg. Holde de i hånda som trenger en hånd og veilede de som ikke trenger hånden men går på egen hånd.

Som medierådgiver bruker jeg mye av kunnskapen og lærdommen fra mine år som pedagog for nettopp å få gode og store ting til å skje.
Få hjertene til å banke, få de jeg jobber med og for til å se verdien av kvalitet og engasjement for å få fortjent oppmerksomhet. Få kartet til å stemme med terrenget og å ha realistiske forventninger.

På jobben min i MediaCom sier vi people first, better results,
akkurat det samme som jeg lærte i barnehagen og som har preget mitt yrkesliv gjennom 24 år.

Sett mennesket i sentrum, lytt og lær.
Skap øyeblikk ut fra det du ser, vet og kan.

Vi er ikke så kompliserte vi mennesker, vi vil bare bli sett for det vi er og kan.

Hele livet gjennom.

Zuckerbergs evangelium og kraften i å presentrere børsnotering på en anderledes måte står godt beskrevet av Lars Erik Grønntun i DNs etterbørs på selveste skuddårsdagen.

Eller gibortdagen som den også heter i år. 
Det er Engasjert Byrå som har tatt initiativ til at bedrifter og andre kan gi bort opplevelser og handlinger denne dagen som er ” til overs” i kalenderen, til noen som trenger det mere enn oss.
 Veldig godt initiativ og en god digresjon -

Tilbake til Zuckerberg: 
Google og Facebook er pionerer blant fremtidens selskaper og deres programerklæringer sier mye om hvordan selskaper må forholde seg til samfunnet rundt seg i fremtiden.

Zuckerberg peker på at demokratisering av informasjonen og behovet for å engasjere kunder, ansatte og andre interessenter er spesielt viktig for selskaper fra akkurat dette sekund og fremover.

Selskaper med fokus på fremtiden må vise på utsiden hva som er på innsiden.

Skummelt nok.

Denne uken har jeg hatt gleden av å bruke en time på en forsamling for å fortelle de hva jeg tror på. 
Og jeg har noen enkle regler å dele bort i så måte:

Jeg tror på å yte for å nyte
Jeg tror på at du og det du jobber for og med skal oppleves som en vare folk liker
Jeg tror på å være grei ( Genuin, Responsiv; Empatisk, Interessert) 

Jeg tror på hva Desmond Tutu har sagt:
Don`t raise your voice, improve your argument. 

Jeg tror på at disse elementene er med på å hjelpe bedrifter til å vise innsiden bedre frem og at det handler om de menneskene disse husene med vegger består av:
Det er bra og utviklende å gjøre hverandre klokere hver gang vi snakker sammen og å tørre å være kreative, idérike sparringspartnere.

Det kreves mot, det er nødvendig med bevissthet, og jeg sier ikke at det bare er behagelig eller ikke kan komme til å gjøre vondt, men jeg tror også at vondt skal vondt fordrive. 

At redsel for det ukjente, det vi ikke vet og avvisningen av dette skaper begrensinger vi egentlig ikke har så godt av.

Perspektivet vi tar, valg vi gjør og vår egen vilje har stor betydning for den fremtiden vi skaper.
Der det finnes vilje finnes det vei, noe som krever mer enn positiv tenkning. 
Det krever handling, konkretisering av innhold og fokus på opplevd kvalitet.

Både Google og Facebook gir sine ansatte mer enn penger for å gå på jobb: 
De bidrar til å knytte verden sammen og endrer og forsterker de demokratiske spillereglene.

Den arbeidsgiver som kan fylle sine ansatte og kunder med opplevd mening, hensikt og kvalitet stiller et godt hestehode i konkurransen om de beste.

Det blir som å gjøre 29 februar og gibortdagen til hverenestedags mening. 
Å være modig for å gjøre egen og andres hverdag bedre. 

Jeg tror du tørr. I alle fall å øve på det. 

Sondre Gravir (34) er ny administrerende direktør i Aftenposten og uttalte i DN forrige lørdag at det viktigste spørsmålet du kan stille når du skal velge ut en leder er: Hvordan har du blitt den du har blitt.
At han i dagens intervju avslører lite bøker på nattbordet gjør jo ingen verdens ting.
Han er med stor sannsynlighet hel ved,- og da er det ikke boka som har solgt til himmels jeg mener :-)

Marthe Klouman er kjempeflink jente som Internett- og markedsansvarlig for lille Vinkel sko og uttalte på høstkonferansen følgende velklingende ppt:

Hvis du elsker kundene dine gjør du automatisk ALT riktig. Det er lett!

Det er lett!
Lett som enkelt, mulig, oppnåelig og noe-alle-kan.

Jeg er helt sikker på at Marte har helt rett og at det handler om det Sondre beskriver.
Det er viktig å være klar over og bevist på hvordan vi har blitt som vi har blitt.

At det handler om tro, håp og akkurat passe mye kjærlighet.

Tro som i tro- verdig og tro - fast:
I overført betydning som hold det du lover og lov det du kan holde.
Vær fast som i tydelig på hva du vet og kan, og hva du er åpen for å lære deg av andre.
Det betyr også å være tro mot sin egen overbevisning på samme måte som du er åpen for nye innspill og nyanser i det du tror. Man kan jo aldri vite. Helt :-)

Håp som i håpefull og (H)åpenhet:
Er du åpen er du positiv, er du positiv blir du møtt med åpenhet. Du blir dermed fylt av egne ord, andres ord, opplevelser og holdninger. Du kan lære av egne og andres erfaringer og merk (!) at jeg her ikke sier feil.

For jeg er så lei av ordet feil.
Det er jo ingen løsning i det. Feil er bare feil. Punktum.
Hvis vi istedet sier at feil er opplevd erfaring med begrunnelse vil vi i mye større grad unngå det som holder oss igjen eller gjør oss til statister. Gir oss skam, skyllebøtter eller tillegger oss dårlige hensikter.

Å ha håp handler om å forbedre. Det som kan forbedres. Og i virkelighetens samfunn er det heldigvis alltid noe å ta tak i. Alltid en jobb å gjøre. Bestandig noe som kan utbedres.

Her gjelder det mest å ikke ha vondt i viljen sin.

Og så må vi bidra med passe mye kjærlighet. For å gjøre alt riktig og rett.
Det er mulig fordi alle består av et hode, et hjerte og en mage med magefølelse. Fornuft og følelser hånd i hånd.

På seg selv kjenner man andre. Lett å gjenkjenne via følgende fokus:
Hva hadde jeg satt pris på, hva hadde gjort meg glad, hva ville jeg applaudert og hva hadde jeg husket.
Det utrolige er at det er de små tingene. Det uventede, det enkle og det forenklede. Det usynlige som blir synliggjort.

Jeg fikk et flott smykke av Elisabeth som besto av en bitteliten flaske med en bitteliten lapp hvor det sto: “follow your dreams”.

Jeg er en realistisk drømmefanger som tror på bevegelse,
har håp for viljen i ethvert menneske og som heier på passe mye kjærlighet og lidenskapelig entusiasme.

Jeg tror på deg! Og det du består av, har vilje til og kan.
Alt jeg ser og alt jeg enda ikke har sett. Mulighetenes marked.

Bare ikke vondt i viljen får viljen sin.

Vi tillater det bare ikke.

Deal or no deal :-)

aimar:

Finding daily white space.

How often do you think that you don’t have time to do something or start a project? If I told you that it really easy would you believe me? The hard part is following it through. Close to 5 years ago I decided that I needed to rebalance the use of my left and right brain. I picked up a sketch book and a pencil, started drawing a few pieces. None being better than the paintings I did on canvas at age 7. (I had the originals so I can prove this:-)). 

The big challenge wasn’t my skills, but setting aside time. Then I came across a book by Danny Gregory named The Creative License. It said that if you draw just for five minutes during the commercial breaks, or when waiting for a biz meeting to start, or at the toilet for that matter, you are starting to find room to getting good.

Finding time is a challenge no matter what the purpose of that time might be. Exploring “white spaces” are highly effective. By white spaces I mean time when you are gazing, waiting, being passive. Find portable tools. Give yourself no excuses like Angry Birds or FB update checks. Just train your passion.

As you can see from the photo. An aquarell of a shoe. Still a long way to go, but drawing and painting is steadily becoming a habit. A really good and joyful habit.

Good luck on making good habits. 

Flotte handlinger. Lett å kopiere. Bare å bestemme seg-

Tale er ikke sølv, det er gull.
Noe taushet også kan være.
Virkningsfullt gull.
Ord og bilde av Sam Bird.
Takk for deling Tord:-)

Et valg handler like mye om å velge bort som å velge.
Det handler om å bestemme seg, under tvil. Eller ikke.

Valgene jeg tar i livet er veldig forskjellige - tuftet på hvor mye kunnskap og innsikt jeg har klart å karre til meg. Inkludert den sårbarheten jeg har utsatt meg for og den styrken jeg også har kjent på.
Valg gjør varierende sterk fordi konsekvensen av det du velger bort har ulik styrke.

I morgendagens valg er det politikken ja,- men også enkeltpersoner som bestemmer.
Hvem tror vi på, stoler på, har tillit til og kan støtte oss til.
Axel Hennie har forhåndstemt. På han der. Jens. Som satt ved siden av han i sofaen på Senkveld. Går jo ikke an å gjøre noe annet sa han.

Tillit,styrke og støtte.

Vår tilnærming til andre er preget av å speile oss i andres reaksjoner.
Hva liker du, hva anerkjenner deg, hva gir deg applaus og støtte og hva kjenner du på av utfordringer.

Et speil som skaper en bevissthet, en aksept og i beste fall en handling.

Bevissthet
Aksept
Handling

Bevisstheten er vanskeligst, der ligger det kan hende ekle valget.
Det som er vanskelig fordi det å velge bort er det.
Grunnen er ofte følelsesrelatert men har heldigvis en tendens til å fokusere på de positive elementene.
Fordi vi har en egen evne til å passe på oss selv, til å krype sammen, bite tennene hardt og vile overleve.
På best mulig måte. Til beste for oss. Og ikke alltid til beste for andre.
Et konsekvensvalg som handler om å velge bort å skulle støtte, vise tillit til og stole på styrke av.
Ikke rart det skal være vanskelig ;-)

Bevissthet kan også være enklere ting.

Som å følge regler. Kjøre etter fartsgrensen og ta ansvar for egen ferdsel sammen men andre. På tross av at du skulle ønske veiene var bedre, flere, helere og bredere.
Aksepten på at noe kan jeg gjøre noe med, og annet ikke.
Handlingen som gjør at du kjører på riktig grense av streken og unngår å utsette din og andres kropp for påkjenninger den ikke kan tåle.
Uavhengig av prislappen på bilen. Sorry to say. Please behave.

Psykolog Jan Christophersen skriver om at det er ingen annen kjent metode for rekruttering enn tvil.
Om at dyktige ledere som lykkes med sine rekrutteringer håndplukker mennesker de mener har den rette motivasjonen, realkompetansen og ydmykheten til å lære og etablere tillit i arbeidsrelasjonen.
Om hvordan disse menneskene får nye muligheter og utfordringer med valget om å stole på at de tilfører organisasjonen noe nytt.

Steve Jobs fremdelesLittIApple sier det treffende:
” Det gir ingen mening i å ansette smarte folk for så å fortelle de hva de skal gjøre. Vi ansetter smarte folk så de kan fortelle oss hva vi skal gjøre.”

Fordi det er vanskelig å forutsi menneskers adferd under vekslende omgivelser, og fordi vi gjøre en mengde tenkningsfeil når vi konstruerer våre inntrykk av mennesker, er det ingen annen kjent metode for rekruttering enn tvil -
Tvil til holbarheten av de informasjoner vi har samlet, til vår egen tenkning om dem og til våre konklusjoner.

Derfor er dyktige ledere først og fremst dyktige i sitt skjønn om mennesker. Dette skjønnet dekkes ikke opp av tester, jobbintervjuer eller eksterne rekruttere som ikke har innsikt i de rammene kandidatene skal operere under.
Derfor må du akseptere risikoen i selve utvelgelsen.

Og du kan øke sannsynligheten for bedre rekruttering ved å ha fokus på tillit.
Kartlegg grundig kandidatens evne til å skape tillit til seg selv og sin fremferd i tidlige arbeid. Evnen til å skape tillit i omgivelsene under operasjonelt arbeid er en ferdighet som er underkjent i rekrutteringssituasjonen.
Det hjelper ikke å ha all verdens kompetanse og resultater å vise til fra en virksomhet dersom en ikke evner å bygge tillitsfulle arbeidsrelasjoner slik at en får brukt sin kompetanse for resultatskapning i den nye virksomheten.

Eller å fornye den allerede eksisterende. Tilpasse. Utvikle og styrke.

Kan hende det ikke blir et så spennende valg i morgen, men likevel.
Valget er ditt, og bortvalget likeså.
Vær en bevisst leder i dette valget. Og velg aksept og handling.
Lykke til!

Vi lever i oppmerksomhetens tid og lever av og på tidens oppmerksomhet.
De siste fire ukene på en spesiell måte.

Vi har blitt mere opptatt av andre. Og hverandre. Ser nøyere på mennesker rundt oss. Er varere for lyder. Mere utsatt for inntrykk. Har tid til å se. Og bli sett.
Vi gir og vi får. Fortjent og ufortjent. På oppriktige og mere skjulte premisser.
Blikk. Ord. Berøring.

På vei til jobb går jeg forbi Oslo Domkirke. Kirken som har blitt et fellesskapsanliggende og et sted hvor vi kan uttrykke de følelsene vi har. Oppsamlet eller sponant. I et blomsterhav som er i ferd med å bli mere strukturert, organisert og kompostert.

Følelsene blir sett, tatt vare på og omgjort til jord som er med på å tilrettelegge for nytt og mere liv. Flott symbolikk.

Mannen som samler sammen de visne rosene er iøynefallende. Ikke i kroppsspråk eller fremtoning på grunn av dressen han har på seg.

Orange signaler. 

I oppmerksomhetens tid hvor vi er mange som vil bli sett, finnes det også de som ikke er så synlige. De som er en del av hverdagen i det stille.

De setter spor men på en annen måte enn meg.

De er ikke mindre viktig, de er kanskje mer.
De tar ingen plass, står ikke i veien, er ikke til bry og krever lite høyt og tydelig.

Han med de orange signalene er en sånn en. Da jeg kaller på hans oppmerksomhet forteller han meg informativt, inkluderende og raust om hva han gjør med blomstene, lysene og kortene. Jeg skal ikke være redd for de følelsene der. Nei.

Kan jeg ta et bilde av deg spør jeg.
Hmmmmmja sier han. Så bøyer han ryggen og sier knips du. Jeg tar bildet mitt.

Vi vil bli sett på ulike måter. Noen mer enn andre. Mange strekker seg ut og det er også de som bøyer ryggen.
Tidens oppmerksomhet er ulik og når hverdangen kommer kan vi bli litt borte for hverandre. Det er mange uten orange signalklær og med bøyde rygger.

Rygger vi skal stryke og si takk til. Fordi de aldri står i veien men istedet rydder plass. For våre store fotspor og rette rygger. Som krever sitt.
I oppmerksomhetsstid.

På tide å si takk for tilliten.

Det er lett å kritisere andre.
Enkelt å peke på det du synes andre gjør feil. Det de gjør anderledes enn du ville gjort.
Være negativ til løsninger du synes er fremmed, argumenter du ikke kjenner deg komfortabel med, synspunkter du ikke forstår og valg du mener er feil.

Uenig i: En finger ut.
Du som avsender: Tre fingre inn.

I etterkant av hendelsene 22/7 summer vi oss. Oppsummerer oss. Og summer ikke så lavmelt sammen lenger.
Har høyere røster, kraftigere meninger, annet synlig engasjement.
Vi rydder i tankene, gatene, kontorene og i rosehavet.

Og kritikken og alle spørsmålene kommer frem.

Hvorfor valgte de ikke, kom de ikke, gjorde ikke, prioriterte ikke.

Selvfølgelig ble ikke alt gjort riktig i forhold til det som skjedde den fatale ettermiddagen. Det ble tatt riktige avgjørelser og noen uriktige beslutninger. Alt skjedde raskt, etter tidligere fiktig øvelse og uten erfaring.
Det hadde blitt øvd, og øvelse gjør mester. I den virkelige verden.

I den uvirkelige situasjonen gjorde alle så godt de kunne, de ansvarlige gjorde det de hadde øvd på, og de løste uforutsette hendelser underveis .
Vi som tok medmenneskeansvar gjorde også så godt vi kunne. Vi hjalp på gata, vi ringte hverandre og familie, vi ville ta del i og bidra. Vi mente på twitter og på facebook og vi applauderte hverandres engasjement.

Twitrere sa de tok av seg hatten for en statsminister de aldri hadde stemt på og applauderte et monarki de ikke ønsket.
Twitrere snakket om et Norge som virket, om at neste gang de hørte noen si noe diskriminerende så skulle de ikke overhøre men si fra.

På Si:D ble følgende dialog delt fra baksiden av en sten på Utøya:
Jeg: “Er det nå jeg skal si at hvis jeg overlever dette så skal jeg bli religiøs”
Jenta ved siden av meg:”Nei, det er nå du skal si at overlever vi dette, skal vi bruke den tiden vi har til å bekjempe akkurat slik som dette”
Aina Helgheim 18 år.

Dugnadsånden gjorde de trauste og litt trege nordmenn til kjappe arbeidsmaur.
Vi stimlet sammen, søkte flokken og tok vare på oss selv og hverandre i ord, omtanke, omsorg og oppmerksomhet.

4H ble 4 O-er

Jeg synes vi skal kjenne på de tre fingrene som peker inn hver gang vi peker ut. Jeg mener at tre fingre i hverdagen kan bidra til bevissthet, læring og utvikling.
Søk mer forståelse og bakgrunn enn å være opptatt av å dele ut kritikk.
Med mere åpenhet og forståelse som resultat. Over tid.

Øvelse gjør mester. Fortsett å mene og kjenn på hvorfor du tror på det du tror på i den virkeligheten vi lever. Bevisste og tydelige mennesker flytter fokus og fjell.

En setning, en handling, et standpunkt. Et sterkere plaster på det åpne såret.

Jesper Juell lærte meg for mange år siden om forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Lenge før han ble A Magasinets oppdragelsesguru og senere Dagbladet sin. Før bok nummer 2 frem til 15. Før alt egentlig handlet om Hjelp!

En flott beskrivelse av styrken og begrensningen i dette ligger i DNs journalist Eva Grindes god artikkel om flinke piker.
Om ja til å få flere flinke piker av begge kjønn inn i arbeidslivet. Og om hvordan kvinner og menn har grunn til å være lett fornærmet over bruken av “flink pike” stempelet.

Menn fordi perfeksjonisme, grundighet, plikt- og ansvarsførelse fremstilles som egenskaper forbeholdt damer.
Kvinner fordi deres suksess ofte nærmest automatisk forklares med at de er typiske flinke piker.
Og det er ikke ment som et kompliment.

Alle personlige egenskaper har en oppside og en nedside.
“Flink pike”- stempelet er gjennomsyret av nedsidene.

Pliktfølelse blir til at du kun presterer for å please alle andre.
Perfeksjonisme til at du er livredd for å gjøre feil og dermed aldri drister deg til å prøve nye ting, og ansvarsføelse til at du er like forutsigbar og kjedelig som en gjennomsnittelig pensumliste: En skoleflink flittiglise. Og hvertfall ikke nytenkende.

Alle tilbøyeligheter kan selvfølgelig under uheldige omstendigheter løpe løpsk men kvinner har som regel en sterk indre behersk-deg-nå-stemme som er flink til å holde igjen. Og å være ens egen verste fiende.

Jeg møter flinke folk hver dag. Kjempeflinke gutter og jenter.
Uavhengig av medfødt talent er det som gjør at de oppleves ekstraordinært flinke at de har en iherdig, nitidig innats.

I arbeidslivet ønsker vi oss enda flere flinke piker av begge kjønn. Fordi det som legges i det av egenskaper rett og slett er prima vare som er helt nødvendige for alle som har lyst til å bli gode i noe.

Ifølge Ole Einar Bjørndalens mentale trener er han i så måte en flink pike.
Øyvind Hammer beskriver nemlig Bjørndalen som ekstremt pliktoppfyllende, med krevende perfeksjonisme, grundighet, plikt- og ansvarsførelse. Typisk flink pike uten fletter og med skjegg.

Bjørndalen som flink pike har egenskaper som tilligger definisjonen. Som også handler om gevinster i å grensesprenge, vise modighet, utvikle innovativitet og være kreativ. Noe også flotte gutter og jenter jeg jobber med og møter er eksempler på.

Derfor starter jeg uka med et rungende og takknemlig JA til flinke piker i mannlig og kvinnelig utgave og avliver hermed alle oppfatninger av at dette er farlig for noen som helst. Ren inspirasjon er det. For alle som vil.

I dag lærte jeg om å fly. Ikke ved å flakse med armer og bein eller hoppe fra et tak eller en takrenne.
Heldigvis.
Ei heller ved å sitte på ryggen til noen som fløy for å påberope egenskapen til det samme.
Neida.

Å fly handler om å stå vakt ved tankens port, være bevisst på sine handlinger og å være modig i å gjøre noe som ikke alltid er alminnelig.

Hver gang du møter et menneske har du muligheten til å lære noe nytt. Fordi du kan stille spørsmål,få andre svar,få nye innfallsvinkler og få visshet. Om noe annet og kanskje også en ny ide og nye tanker.

Nye ideer har gjerne en utrolig dårlig og brokete barndom,- det er jo  stort sett ingen som liker de. I alle fall ikke før vi har tenkt oss om og sagt ja, men..

Behovet for trygghet i alminnelighet og i det alminnelige hindrer oss ofte fra å tenke nytt og anderledes. Gjør du det du alltid har gjort får du jo det du alltid har fått. Det er bare sånn det henger sammen.

Tenk på de faste plassene du har. På de faste stolene du sitter. Sammen med de samme menneskene. Og gjerne også med den samme agendaen. Samme rom, samme plass, samme agenda.

Det er bra å rive litt i dine egne bruksanvisninger. Og tørre å pirke litt i andres. Det finnes usynlige koder for utrolig mange ting og de er gjerne ikke uttalt og nedskrevet. Det bare er sånn. For sånn har det alltid vært.

Øv deg på å tørre å ta tak i det som er der fra før og se på det med nye øyne.

Hva skjer om jeg setter meg et annet sted, tar møtet på et nytt rom,velger ny dag, ny tid. Gir ansvaret til en annen.
Det skjer noe annet. Helt garantert.Og noe annet er alltid nytt. Derfor kan det gi rom for noe annet og også noe forbedret. Fordi det enten bekrefter det som er eller gir rom for positive endringer.

Å fly handler om å leve livet litt oftere på gulblink.
Blinker lyset gult har vi alle lært at da er det den som først oppfatter situasjonen som har forkjørsrett. Fordi den som handler da setter igang kjedereaksjoner som får alle gjennom. På tross av de godt innarbeidede reglene.

Tørr du å leve mere av livet på gult blink: må du orke å ta ansvar og handle. Du er midt imellom stoppregler og full fart.

Det er masse røde stoppregler rundt oss og også masse grønne lys som alle kan få fart gjennom. Det er ikke fullt så ofte gulblink. Og vi sukker ltt da vi kommer til det. For vi må tenke. Ta ansvar og påvirke. Ingen sier at det ikke også kan være ubehagelig.Men ringvirkningene er alltid flyt og bevegelse.

Vi har så mange bruksanvisninger og kjøreregler at det er viktigere enn noen gang å fly litt og si JA,- OG.
Snur du det så blir det GOAL

I alle fall hvis vi bytter J med L….. :-)

I de to siste ukene har kunnskapsdepartementet vært synlige med sin kampanje for å rekruttere flere lærere. Flere ansvarlige, myndige, bevisste og kloke personer som med sine personlige egenskaper kan gjøre en forskjell. Kan utføre mirakler. Som kan finne rom og muligheter for at det umulige blir mulig. Mennesker som med sine evner gir muligeter til de som ikke alltid er så naturlig engasjerte.

Og det er sterkt.

Kampanjen kan du se her:
http://www.hardudetideg.no/fremtiden/4d7f13b117311?ref=nf

En god lærer ser det ”likbare” hos alle. Dét er en del av profesjonen som skiller det å være lærer fra andre yrker. 
Og som også er en del av det å være kollega i hvilkensomhelst yrke.
Leter man etter de gode egenskapene, finner man dem: http://www.hardudetideg.no/nb/aktuelt/man-ma-like-alle

Det er bra å brenne for noe.
Og gløde og bli varm og engasjert. For andre og seg selv.

Kampanjen Har du det i deg handler om hva som bor i deg. Hva du er fylt av som gjør at du liker noe av det du gjør mer enn noe annet.
Gjør mer av det du liker og bli bedre på det du ikke er så glad i. Livet som borger er fylt av begge deler uansett.

Like it or not.

Hva er du fylt av? Smil, latter, engasjement, mot, vilje, tafatthet, optimisme, pessimisme, stahet og aktivitet. Blant mye mer.

Bruk det for alt det er verdt. Vær noe for deg selv og for andre.
Vær det du har i deg. Gnistre mer og oftere. Det fortjener både du og alle andre.

Lev. Elsk. Lær. Lær bort. Og spis med jevne mellomrom :-)